Frislipp av melkekvoter: Effektive tiltak for å øke melkeytelsen

Sinperioden: Tilby snittet halm

Det mest effektive tiltaket for å øke fra f.eks. 9.000 til 10.000 kg EKM per årsku er å la sinkyrne være i en egen avdeling, der fôrrasjonen er fiberrik og energifattig. De beste resultatene oppnås med høy innblanding av snittet, ubehandlet halm: 2-5 cm lengde. Gjerne innblandet med 50% på TS-basis avhengig av surfôrkvaliteten (som også er en del av rasjonen). Resultatet er et veldig høyt opptak av sinkumiks og en veldig aktiv drøvtygging, uten at kua blir feit. I fjøs uten fullfôrvogn tilbys snittet halm i alle døgnets timer på en avgrenset del av fôrbrettet. Surfôr tilbys i kontrollerte, små mengder slik at energiopptaket blir veldig avgrenset.

Slike rasjoner fører til et eventyrlig høyt surfôropptak etter kalving, og da kommer melka raskt og stabilt utover i laktasjonen! Responsen er spesielt god om surfôret har høy fordøyelighet, dvs. er høstet omkring begynnende skyting, evt. litt før.

Holdet skal være helt stabilt i sinperioden. Kua tas ikke ut av sinkuavdelingen før siste uka før kalving (kviger litt tidligere), og tilbys surfôr. Først da tilbys kraftfôr: 1 kg TopLac® i melkeroboten, automaten eller på fôrbrettet helt til kalving. Kraftfôret tilbys altså kun siste uka før forventet kalvingsdato, da dette legger grunnlaget for en flat laktasjonskurve etterfulgt av en litt roligere økning i melkeytelsen etter kalving. Denne type strategi gir en mer problemfri fôring i laktasjonen med friske og fruktbare kyr, og en mye høyere ytelse per årsku fordi laktasjonskurven blir mye flatere.

I denne strategien er det kritisk at sinkua ikke tilbys lang halm. Den tas opp i for liten mengde og fordøyes dessuten veldig sakte. Snittingen er svært viktig, og gjøres enklest ute på kornåkeren under balling av halmen med bruk av gode kniver i pressa. Eller: Ved innkjøp av lang, ubehandlet halm er det mange i den vestlige verden som snitter den passe kort før den tilsettes i fullfôrmikseren.

• Eksempel på proft utstyr fra YouTube her

Snitting i selve fullfôrmikseren er et alternativ, men mange opplever at halmen da blir «most», noe som gir en redusert drøvtyggingseffekt. I båsfjøs er det veldig viktig at sinkyrne flyttes til egen rekke, i enden av fjøset, da stjeling av surfôr fra lakterende kyr ødelegger strategien og resultatet.

Sinkyr må ha en egen fôrplan. NorFor (Optifor) er et kjempegodt verktøy her, men de fleste bønder trenger nok litt hjelp her for å sette innstillingene riktig. Kontakt din rådgiver i Fiskå Mølle eller TINE for hjelp til dette.

Tilby levende gjær

Mange forsøk viser tydelig at dersom kua kalver med en stamme av levende gjær vel etablert i vomma (tar 3-4 uker ved daglig tilførsel), får man en enda større effekt på melkeytelsen enn om man bare tilbyr levende gjær først etter kalving. Årsaken er at vomma tåler mye bedre opptrappingen av kraftfôr etter kalving; det gir melkeytelsen en «flying start» fordi grovfôropptaket blir mye mindre påvirket av kraftfôret. pH i vomma blir ganske enkelt høyere. Responsen i de mange forsøkene varierer, men mange opplever flere ekstra liter melk per dag ved å begynne før kalving.

Sinkua må uansett tilbys mineraler, og vi anbefaler 100 gram Premium Gjeldku. Dette tilskuddsfôret reduserer dessuten risikoen for melkefeber og bedrer råmelkskvaliteten. Alternativt kan man også gi 100 gram Premium Grovfor, som har samme høye mengde levende gjær inne.

Etter kalving begynner opptrappingen av kraftfôr, og TopLac® vil etter hvert dekke mineralbehovet. Fra laktasjonsstart kan man derfor skifte til Premium Levande Gjær for å spare penger (25 gram gir full dose).

Å tilby TopLac Nøytral tilsatt levende gjær er også et aktuelt alternativ, men responsen er klart best om kua får full dose gjær hele tiden (dvs. 10 milliarder gjærceller per dag). Man må gi 10 kilo av dette kraftfôret for å komme opp på det nivået. Kyr som får f.eks. bare får halvparten gir ikke den responsen som man har sett i forsøkene.

Kjell-Rune Vik, produktsjef drøvtyggerfôr i Fiskå 

Effekten av å skifte til TopLac®

Om man vil øke melkeytelsen er det erfaringsmessig effektivt og lønnsomt å skifte til vår mest melkedrivende kraftfôrserie. TopLac er veldig konsentrert med både energi og protein, der stivelse, råprotein og fibre har ulike nedbrytningshastigheter i vomma. Fôret gir en klart høyere melkeytelse enn Melketopp og Kraftfull - gitt at kua får godt surfôr etter appetitt. Responsen av dette vomvennlige kraftfôret er økende også med økt fôringsfrekvens per dag.

 Ved veldig høye kraftfôrdoseringer (over 13-14 kilo per dag) er det smart å bytte ut et par-tre kilo TopLac med et enda mer vomvennlig kraftfôr: Roetopp. Dette vil også senke urea i melka med typisk 1 mmol/l.

TopLac finnes i 5 varianter, tilpasset ulike grovfôrkvaliteter og -kvantiteter. Se sortimentet her.

TopLac Nøytral er vår mest populære variant fordi den passer til «middels grovfôrkvalitet».

Effekten av økt kraftfôr-mengde

Om man i en inneværende laktasjon ønsker å øke melkeproduksjonen ved å tildele mer kraftfôr, så noter at effekten er klart størst om kua er i tidlig laktasjon, dvs. DIM < 120 dager (DIM = Days In Milk). En forsiktig opptrapping her, for eksempel ¼ kilo per dag der kua fra før får 10-12 kg TopLac, vil normalt øke melkeytelsen med typisk 2 kilo melk per kilo kraftfôr. Får kua allerede mer enn 13 kg kraftfôr, må man trappe opp enda mer forsiktig for å ikke forstyrre vommiljøet og svekke grovfôropptaket. Øk f.eks. med 150 gram per dag, men følg godt med bak, og stopp opptrappinga i tide.

Ved DIM 120 til 200, er responsen av mer kraftfôr mer avgrenset, og kanskje etter hvert fraværende.

Ved DIM > 200, ønsker man jo oftest å trappe ned kraftfôrtildelingen, spesielt på NRF som har lettere for å bli feite i seinlaktasjonen.

Effekten av snittet halm i grunnmiksen til melkekyrne

Tidlig høstet grovfôr av god kvalitet gir den beste forutsetningen for et høyt fôropptak og en høy melkeytelse. Men ofte blir det da for lite fiber i rasjonen, så for å sikre vommiljøet samt en høy fett-% i melka, er det av stor interesse å balansere laktasjonsfôret med typisk 1 kilo halm. Da er det imidlertid en stor fordel om snittingen av halmen er enda finere enn til sinku: Så fin som mulig, gjerne bare 1-2 cm. Da svekkes ikke fôropptaket av grunnmiksen, melkeytelsen opprettholdes eller øker fordi man sikrer en god drøvtygging. Og en god fett- og protein-% i melka kommer av seg selv.